Dataset Viewer
question
stringlengths 18
1.15k
| answer
stringlengths 1
1.2k
| wrong_answers
stringlengths 3
1.34k
| source_file
stringclasses 16
values | question_number
stringclasses 247
values |
|---|---|---|---|---|
Du jobber som LIS1 og tilkalles til kirurgisk sengepost fordi en 30 år gammel mann med akutt abdomen er vanskelig å smertestille. Han er tidligere frisk, men ble operert for apendicitt for ett år siden. Han bruker ingen medisiner og har ingen allergier. CT abdomen ved innleggelse var uten patologiske funn. Nå klager han over intense sentrale magesmerter. Pasienten står på intravenøs paracetamol 1000 mg x 4. I tillegg har postsykepleier i løpet av tre timer gitt intravenøs morfin 15 mg, uten særlig effekt. Ved undersøkelse er buken trykkøm, men myk og uten tegn på peritonitt. Hva er beste tiltak for å hjelpe denne pasienten med sine smerter? | Du ringer kirurg og ber vedkommende overta ansvaret for problemstillingen | Du ringer anestesilege og ber om epidural smertelindring; Du øker morfindosen; Du legger til NSAID som gis i.v. og forordner i p.o. gabapentin inntil x 2 som eventuelt tillegg | 1.pdf | 1 |
Du behandler en 67 år gammel mann på lokal legevakt 60 minutter fra et regionsykehus, som for kort tid siden kom inn med brystsmerter og dyspnè. EKG viste STEMI. Pasienten er tidligere frisk og uten faste medisiner. Plutselig blir pasienten bevisstløs og puster ikke normalt. Hvilken tiltakspakke er beste alternativ? | Varsle AMK, starte HLR, hvis ROSC (return of spontaneous circulation), transport til sykehus | Varsle AMK, starte HLR, hvis ROSC (return of spontaneous circulation), gi prehospital trombolyse; Varsle AMK, starte transport mot sykehus, HLR underveis; Varsle AMK, starte HLR og gi prehospital trombolyse | 1.pdf | 2 |
Du er LIS1 i mottak. En 20 år gammel kvinne blir innlagt med sykdomsfølelse og dyspné. Hun bruker P-piller, og en tante har hatt lungeemboli. Du finner at pasienten er våken og klar, temperatur 37,1°C, respirasjonsfrekvens 28/min, blodtrykk 100/63 mmHg, hjertefrekvens 141 /min, SpO2 97%. Hun er øm nederst i buken, ellers ingen funn. Hvite er 12,6 x109/L (ref. 4,0–11,0) og CRP 254 mg/L (ref. <5). Du tar en arteriell blodgass på romluft som viser: Analyse Svar Referanseområde pH 7,40 7,35 – 7,45 PaCO2 3,45 kPa 4,7 – 6,0 PaO2 12,6 kPa 10,7 – 13,1 Laktat 3,2 mmol/L 0,4 – 2,2 Hvilken diagnose er mest sannsynlig hos denne pasienten? | Sepsis | Ekstrauterin graviditet; Hyperventilasjonssyndrom; Lungeemboli | 1.pdf | 3 |
En 82 år gammel kvinne kommer til deg på fastlegekontoret. Hun skal opereres for hofteleddsartrose om to dager. Hun forteller at hun har hjerteproblemer med hviledyspné og må sove halvt sittende for å få puste ordentlig. Hun spør deg om det er trygt å bli operert. Hva er korrekt å si til denne pasienten? | Kirurgien må utsettes og hun må henvises til kardiolog | Hun kan opereres som planlagt, siden ortopeden allerede har klarert henne; Operasjon i flatt leie bør gå greit, fordi hun kan få narkose med overtrykksventilasjon; Hun er for dårlig i pusten til at hun noen gang kan opereres | 1.pdf | 4 |
Kl. 22 tilkalles du til en 45 år gammel kvinne på kirurgisk sengepost. Hun ble for fem dager siden laparotomert for fisteldannende morbus Crohn. Preoperativt brukte hun kun infliksimab (Remicade®) og prednisolonkurer. Postoperativt har hun vært adekvat smertelindret med epiduralanalgesi og fast dosert paracetamol. Siste døgn har hun fått temperaturstigning og økende lumbale ryggsmerter. Epiduralinfusjonen er derfor økt gjennom dagen, men dette har ikke lindret smertene – pasienten har bare blitt tiltagende paretisk i bena. Det er rubor og puss ved innstikkstedet for epiduralkateteret. Du tar blodkulturer og starter intravenøs antibiotika for å behandle en mulig infeksjon der epiduralkateteret er inngangsport. Hva er beste videre tilnærming til pasientens problem? | Ringe anestesilege og be om umiddelbart tilsyn | Legge til et peroralt depot | 1.pdf | 5 |
En 35 år gammel lege ble operert for en meniskruptur i spinalbedøvelse ved en privatklinikk. Han hadde vært litt forkjølet i noen dager og ville derfor ikke ha narkose. Han blir hentet av sin samboer om kvelden etter at muskekraften i beina var kommet tilbake. Det er 8 mil å kjøre hjem. Underveis får han svært sterk hodepine og samboeren ringer til lokalsykehuset for å få råd. Hva er mest sannsynlig årsak til symptomene? | Klassisk postspinal hodepine hos en ung mann | Dårlig leiring på operasjonsbordet med strekk på nakken; Utvikling av mulig subarachnoidalblødning; Forverring av virusinfeksjon, som forventet | 1.pdf | 6 |
Sykepleier fra medisinsk overvåkningsavdeling tilkaller deg til en pasient som ble lagt inn etter å ha ligget hele natten på badegulvet etter en overdose. Sykepleieren har reagert på at pasientens ene underarm er rød og svært stinn. Du legger merke til at urinen i kateterposen er påfallende rødlig. Hvilken diagnose er mest sannsynlig hos denne pasienten? | Compartment-syndrom med rhabdomyolyse | Hematuri pga. et nefrotoksisk rusmiddel; Bomskudd med et syntetisk rusmiddel som også gir rød urin; Hematuri pga. traume mot nyren mens pasienten var ruspåvirket | 1.pdf | 7 |
29 år gammel mann, opprinnelig fra Bangladesh, tar kontakt med fastlegen. Han kom til Norge for seks måneder siden, og er frisk fra tidligere. De siste 4-5 månedene har han fått økende besvær med pusten, spesielt dersom han anstrenger seg, de siste ukene også økende tørrhoste. Han har i syv år jobbet på tekstilfabrikk i Bangladesh, blant annet med produksjon av "steinvaskede" jeans. Etter at han kom til Norge har han ikke vært i fast arbeid. Ved undersøkelse finnes pasienten i god allmenntilstand, ubesværet respiratorisk. Ved lungeauskultasjon høres vesikulær respirasjonslyd bilateralt. Spirometri viser FVC 65 %, FEV1 82 % og FEV1/FVC 0,82. CRP 1 mg/L (ref < 5). Pasienten henvises til CT thorax. Hvilken diagnose mistenkes? | Silikose | Kols; Hypersensitivtetspneumonitt; Astma | 1.pdf | 8 |
36 år gammel kvinne tar kontakt med fastlegen fordi hun føler seg sliten og energiløs. Hun sover dårlig om nettene, bruker lang tid på innsovning og våkner tidlig. Etterhvert også utviklet økende smerter i nakke, samt hodepine og konsentrasjonsvansker. Hun jobber som lærer på ungdomsskole. Siste året opplevd samarbeidsproblemer og tilløp til konflikt i lærergruppen. Hun opplever at hun ekskluderes fra møter, hennes meninger og forslag oversees og flere kollegaer unnlater å sette seg sammen med henne i lunsjen. Du oppfatter henne ikke som deprimert. Hva er mest riktig håndtering av denne saken? | Man ber henne kontakte bedriftshelsetjenesten for bistand | Man sykemelder pasienten | 1.pdf | 9 |
En 52 år gammel kvinne har nylig registrert at brystvorten på det venstre brystet er blitt inndratt og ikke lar seg trekke ut. Hun har ingen andre symptomer fra brystet. Hva er mest sannsynlige årsak? | Cancer | Papillom; Duktektasi; Aldersforandringer | 1.pdf | 10 |
En kvinne på 21 år henvender seg til fastlegen fordi hun har kjent en kul i det venstre brystet sitt. Det er ingen brystkreft i familien. Du gjør en klinisk undersøkelse og finner at kulen måler ca. 1 cm og er velavgrenset, fritt bevegelig og uøm. Hva ville du først anbefale pasienten? | Be pasienten følge kulen gjennom en menstruasjonssyklus og komme tilbake dersom den fortsatt er tilstede | Henvise til trippeldiagnostikk; Henvise til pakkeforløp brystkreft; Berolige og si at dette er ufarlig | 1.pdf | 11 |
En 56 år gammel kvinne har bestilt time hos deg som fastlege etter at hun oppdaget en kul på halsen. Kulen er foran på halsen, men litt til venstre for midtlinjen. Hun har ingen plager, men ble gjort oppmerksom på den av en kollega. Ved undersøkelse finner du en ca. 3 cm kul som du mener er i venstre thyroidealapp. Den virker bevegelig, relativt myk og velavgrenset. Hvordan bør dette utredes? | Pasienten bør henvises for ultralyd og evt. finnålspunksjon | Pasienten bør henvises til CT av halsen; Det bør gjøres thyroideascintigrafi. Ved funn av kalde knuter, bør dette opereres; Det er ikke nødvendig med utredning siden hun ikke har plager | 1.pdf | 12 |
En pasient kommer til legevakt med parestesier spesielt i føttene og i ansikt. «Det kribler og rister i hele kroppen». Det kommer fram at pasienten for 3 dager siden ble operert for en thyreoideacancer, hvor man fjernet thyreoidea. Pasienten fikk ved utskrivelsen Levaxin og 1 g Calsium oral. Ved klinisk undersøkelse finner du ikke noe spesielt, unntatt en viss tetani i fingrene. Blodprøver viser ionisert Kalsium på 0,89 mml/L (ref: 1,13-1,28). Hva er beste tiltak? | Legge pasienten inn for calsium intravenøst og overvåking | Sende pasienten hjem med resept på D-Vitamin; Legge pasienten inn med mistanke om sepsis og starte sepsisregime med antibiotika; Berolige pasienten og gi Benzodiazepin | 1.pdf | 13 |
En 27 år gammel kvinne er alenemor til en jente på 4 år og en gutt på 4 mnd. Hun er blitt oppfordret av styrer i jentas barnehage om å bestille dagens dobbelttime på fastlegekontoret. Barnehagen er økende bekymret; hevder at jenta i økende grad gjennom siste måned har endret atferd; urolig med økende oppmerksomhetsproblem, negativ og usosial adferd; raseriutbrudd, samt sengevæting (natt). Mor kjenner datteren ikke helt igjen i denne beskrivelsen, men beskriver mareritt og sengevæting. Grunnet lange ventelister ved PPT, er mor oppfordret til å be fastlegen henvise til lokal BUP for videre utredning med mistanke om ADHD. Som fastlege har du følgende tilleggsopplysninger: Mor stresset, sliten og deprimert, og har gjennomgått en konfliktfull skilsmissesituasjon for 6 mnd. siden. Grunnet økende magesmerter siste 5 mnd. ble jenta innlagt på lokale barneavdeling og utredet; med bl.a ulike invasive prosedyrer uten organiske funn. Hva er mest sannsynlig årsak til jentas ”uro”? | Stressende psykososial totalsituasjon | Forbigående utfordring i en normalutvikling inkludert søskensjalusi; Hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD); Pre-/perinatale forhold; føtalt alkoholsyndrom (FAS) | 1.pdf | 14 |
En 15 år gammel gutt kommer til sin fastlege. Den siste uken har gutten blitt økende sliten og ukonsentrert. Han er sjelden glad, sover mindre enn vanlig og jobber mye med lekser på fritiden. Han bekymrer seg for ikke å komme inn på den videregående skolen han ønsker seg. Han har aldri gjort noe selvmordsforsøk, og ingen selvmordstanker den siste tiden. Tidligere har han fungert godt på skolen og har ikke hatt familie- eller sosiale problemer. Fastlegen synes gutten virker trist. Hvilket behandlingstiltak er det beste i regi av fastlegen? | Avtale ny time innen en uke for videre oppfølging og ny vurdering av tilstanden | Gi sovemedisin for raskest mulig å etablere god søvn; Henvise til BUP for utredning og behandling; Starte med SSRI (antidepressiva) for å behandle de depressive symptomene | 1.pdf | 15 |
En 36 år gammel kvinne med cøliaki merker økende kvalme og magesmerter samt en vektnedgang på 5 kg til tross for at hun slavisk følger glutenfri diett. Du måler rutineprøver og finner normale verdier med unntak av serum natrium 131 mmol/L (ref: 137-147) og TSH 5,8 mIE/L (ref: 0,40-4,5). Du mistenker binyrebarksvikt. Hvordan kan diagnosen enklest stilles? | Måle kortisol i serum om morgenen | Gjøre insulin-indusert hypoglykemitest; Gjøre deksametason hemningstest; Måle kortisol i spytt på kvelden | 1.pdf | 16 |
En 56 år gammel mann henvises fra fastlege for videre utredning på grunn av vanskelig regulerbar hypertensjon og hypokalemi. Han har hatt hypertensjon i 10-12 år, og behandles med angiotensin receptor 2-blokker, Ca-blokker og tiazid, samt kaliumtilskudd 750 mg, fire tabletter daglig. Han har under denne behandlingen BT 150-160/90-100 mmHg, og s-kalium 3,2-3,5 mmol/L (ref: 3,5-5). Han har ingen subjektive symptomer, men har nylig fått påvist obstruktiv søvnapnèsyndrom. Hvilken utredning er best å starte hos denne pasienten? | Blodprøve for bestemmelse av aldosteron/renin-ratio | Blodprøve for plasma metanefriner; Binyrevenekateterisering; Gentest for Liddles syndrom | 1.pdf | 17 |
En 45 år gammel mann kommer til deg som fastlege og klager over nedsatt seksuallyst, nedsatt ereksjonsevne, trøtthet og nedsatt energinivå. Han lurer på om han har testosteronmangel. Du finner det følgende: Aktuell verdi Referanseverdi Luteiniserende hormon (LH) 2,8 IE/L 0,8-7,6 Folikkelstimulerende hormon (FSH) 3,1 IE/L 0,7-11,1 Testosteron 9 nmol/L 6,7-31,9 Seksualhormonbindende globulin (SHBG) 15 nmol/L 13-71 Hva er korrekt tolkning av prøvesvarene? | Normalt | Primær hypogonadisme; Pseudohypogonadisme; Sekundær hypogonadisme | 1.pdf | 18 |
En 49 år gammel mann har i 2-3 måneder følt seg slapp, hatt lett tørste og gått 6 kg ned i vekt. Han kommer til fastlegekontoret. Du finner at han har god allmenntilstand, med de følgende verdier: (referanseverdier i parantes) • BMI 30 kg/m2 • BT 160/95 mmHg • LDL 3,7 mmol/L (2,0-5,3) • ikke fastende glukose 15,1 mmol/L • HbA1c 10,3 % (4,0-6.0), 89 mmol/mol (20-42) • ikke fastende C-peptid 787 pmol/L (300-2400) • anti-GAD antistoff 0,04 U/ml (<0,09). Hvilken diagnose er mest sannsynlig? | Type 2-diabetes | Type 1-diabetes; Nedsatt glukosetoleranse; Uavklart. Det må gjøres ny analyse av HbA1c. Andre betacelleantistoffer bør også måles | 1.pdf | 19 |
En 79 år gammel kvinne med kjent type 2-diabetes kommer inn i akuttmottaket med en akutt forverring av kjent KOLS og mulig pneumoni. Av blodglukosesenkende medikamenter bruker hun en SGLT-2 hemmer og en DPP4-hemmer. Hun har tidligere brukt insulin, men hatt episoder med hypoglykemi. Blodprøver viser: Aktuell verdi Referanseverdi CRP 79 mg/L <4 Glukose 22 mmol/L 4,2-6,3 HbA1c 68 mmol/L 20-42 GFR 67 mL/min/1,73m2 >90 Normal arteriell syre/basestatus. Du planlegger oppstart med prednisolon 40 mg x 1 i tillegg til penicillin. Hvordan skal pasientens hyperglykemi behandles? | Seponer SGLT-2-hemmer og DPP-4 hemmer. Gi intravenøs insulin | Gi hurtigvirkende insulin subkutant 4E hver 3. time hvis blodglukose er over 12 mmol/L og kontinuer SGLT-2-hemmer | 1.pdf | 20 |
En 18 år gammel gutt søker lege pga økende halsvondt de siste 5-6 dager. Ved inspeksjon har han pussbelegg på begge tonsiller. Blodprøver viser: (referanseverdier i parantes) målt verdi referanseverdi Leukocytter 12,4 109/L 3,5 - 9,0 Nøytrofile 2,2 109/L 2,5 - 7,0 CRP 55 mg/L <5 ALAT 165 U/L 35-65 Øvrige blodprøver inklusive trombocytter, hemoglobin, bilirubin, kreatinin og ALP og GT er normale. Du palperer buken og finner milten noe forstørret. Hvilken diagnose er mest sannsynlig? | Epstein Barr virus infekjson Passer godt - halsvondt, leverpåvirkning og stor milt | Cytomegalovirus infeksjon Gir sjelden et slikt sykdomsbilde hos immunfriske, splenomegali uvanlig; Akutt myelogen leukemi Lite sannsynlig med bare lett leukocytose og litt lave nøytrofile; Streptokokkinfeksjon Gir ikke leverpåvirkning og heller ikke splenomegali | 1.pdf | 21 |
En 65 år gammel mann klager over økende magesmerter. Han beskriver smertene som skjærende og kraftige, de kommer regelmessig 30-60 minutter etter at han har spist og sitter sentralt i buken uten utstråling til hals, skuldre eller rygg. Han har regelmessig, fast avføring, ikke diarè eller løs avføring. I løpet av det siste året har han gått ned 15 kg i vekt og er nå tydelig avmagret. Ved klinisk undersøkelse er han bløt i buken, ingen palpable oppfylninger, såvidt palpabel puls i begge lysker, men ikke perifert for dette. Hvilken diagnose er mest sannsynlig? | Abdominal angina Sykehistorien passer best med dette - karsykdom, postprandiale, sentrale smerter | Kronisk pankreatitt med malabsorbsjon Ved malabsorbsjon ved kronisk pankreatitt vil man forvente steatore; Tykktarmskreft Postprandiale smerter passer ikke, ingen avføringsendringer; Kreft i spiserøret Postprandiale smerter passer ikke med kreft i spiserøret | 1.pdf | 22 |
En 86 år gammel mann får ved CT påvist en stor tumor i cauda pancreatis med innvekst i miltvenen som er trombosert. Det sees flere, mindre, men sterkt metastasesuspekte lesjoner i lever. Pasienten har gått ned 5-6 kg i vekt i løpet av det siste halve året, han plages med vedvarende smerter i buken. Han har uttalt høyresidig hjertesvikt og KOLS. Hvilken håndtering er mest korrekt i en slik situasjon? | Palliativ behandling; ernæring og smertelinding Riktig - kurativ behandling uaktuelt | Laparoskopisk biopsitaking Avansert tumorsykdom med omfattende spredning, resultat av biopsi neppe klinisk betydningsfullt; Kjemoterapi med 5 FU og streptozotcin Avansert sykdom, mest sannsynlig svært lite å oppnå med kjemoterapi; Total pancreatektomi Meningsløst inngrep ved avansert, disseminert sykdom | 1.pdf | 23 |
En 68 år gammel mann henvender seg til fastlegen pga. vedvarende magesmerter. Han har gått ned 5-6 kg i vekt ila de siste 3-4 år, og har gjennom mange år drukket omkring 1 flaske vin daglig. I 2012 og 2016 hadde han episoder med kraftige abdominalsmerter som varte et par uker uten at han søkte lege. Han bemerker at avføringen er blitt glinsende og henger fast i toalettskålen Hva er mest sannsylige diagnose? | Kronisk pankreatitt Passer med sykehistorien, tidligere episoder med magesmerter (akutte pankreatitter), høyt alkoholkonsum | Coeliaki Lite sannsynlig med debut i såvidt høy alder; Cancer pancreatis Lite sannsynlig med så lang sykehistorie; Ulcus duodeni Gir normalt ikke steatorrhea som jo er beskrevet her | 1.pdf | 24 |
En 66 år gammel mann søker lege på grunn av tiltagende svelgbesvær og vekttap. Han er tidligere storrøyker og har hatt mangeårige plager med sure oppstøt. Hvilken undersøkelse skal prioriteres i en slik situasjon? | Øvre endoskopi | CT thorax; Røntgen thorax; Røntgen øsofagus med kontrast | 1.pdf | 25 |
Mann, 25 år gammel. Hadde atopisk eksem som barn. Har i flere måneder vært plaget av at maten setter seg fast i spiserøret. Som ledd i utredningen gjøres gastroskopi, og det tas biopsier fra nedre og midtre del av øsofagus. Hva slags tilstand er det som foreligger? | Eosinofil øsofagitt | Atypisk plateepitel, svarende til carcinoma in situ; Barretts øsofagus; Refluksøsofagitt | 1.pdf | 26 |
En 34 år gammel syrisk flyktning som har bodd i Norge i to år ble innlagt for tre dager siden med sterke magesmerter, og har hatt 5-6 slike anfall i løpet av de siste 10 år. Smertene kom som før gradvis over noen timer, var jevne og satt over hele magen som var trykk- og slippøm. Temperatur var 38,5oC ved innleggelsen. CT abdomen var normal utover litt fri væske i buken og et solitært konkrement i en reaksjonsløs galleblære. Han ble gradvis bedre uten behandling. Blodprøver gjennom de tre dagene viste CRP 64/150/90 mg/L (ref: <5) og leukocytter 10,8/21,0/11,2 x109/L (ref: 3,5-11). Ellers var alle prøver (lever- galleprøver, lipase, kreatinin, urin stix) normale/negative. Hva er mest sannsynlige diagnose? | Familiær middelhavsfeber | Porfyrianfall; Akutt pankreatitt; Gallesteinsanfall | 1.pdf | 27 |
En 32 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege fordi hun siste 2 år har hatt sentrale magesmerter og løsere avføring, inntil 5 ganger daglig. Symptomene startet etter en feriereise til Kreta, der hun hadde akutt febril diarésykdom, men etter forbigående bedring har hun nå disse symptomene flere dager hver uke. Klinisk undersøkelse viser ømhet i nedre kvadranter av abdomen, mens blodprøver er normale med CRP <1 mg/L (ref: <5), Hb 13,2 g/dL (ref: 12,5 - 14,5) og normale cøliaki-antistoffer. Hun har ikke sett blod på avføringen og Hemofec er negativ. Hva er den mest sannsynlige diagnosen hos denne pasienten? | Irritabel tarm / IBS | Morbus Crohn i tynn- og tykktarm; Ulcerøs colitt; Kronisk tarminfeksjon | 1.pdf | 28 |
En 45 år gammel kvinne har fått påvist følgende leverenzym-verdier: Aktueller verdier Referanseverdier ASAT 116 U/L (15-35) ALAT 98 U/L (10-45) ALP 110 U/L (35-105) GT 75 U/L (10-75) Hun plages med asteni. Fra tidligere står hun på levotyroksin for hypotyreose, metoprolol for hypertensjon og metformin for diabetes mellitus type II. Hun er overvektig, BMI 35. Hva er den sannsynlige forklaringen på hennes avvikende leverenzymer? | Non-alkoholisk fettleversykdom (NASH) | Alkoholisk fettleversykdom (ASH); Autoimmun hepatitt (AIH); Primær biliær kolangitt (PBC) | 1.pdf | 29 |
Hun plages med asteni. Fra tidligere står hun på levotyroksin for hypotyreose, metoprolol for hypertensjon og metformin for diabetes mellitus type II. Hun er overvektig, BMI 35. Hva er den sannsynlige forklaringen på hennes avvikende leverenzymer? | Non-alkoholisk fettleversykdom (NASH) | Alkoholisk fettleversykdom (ASH); Autoimmun hepatitt (AIH); Primær biliær kolangitt (PBC) | 1.pdf | 13 |
En 17 år gammel kvinne, elev ved videregående skole, kommer til deg i allmenn praksis. Hun forteller om magesmerter og vekslende hard og løs avføring. Plagene har vart i flere måneder og går nå ut over skolearbeid og lekselesing. Hun har stabil vekt og god matlyst, men tror hun reagerer på en del matvarer, bl.a. hvetebakst, med forverring av plagene. Det er ikke synlig blod i avføringen. Hva er mest sannsynlige diagnose? | Irritabel-tarm-syndrom | Ulcerøs kolitt; Crohns sykdom; Cøliaki | 1.pdf | 30 |
En 70 år gammel kvinne innlegges pga. magesmerter som startet gradvis for to dager siden. Smertene var først et moderat ubehag ved bevegelse, men etterhvert har de blitt sterkere og mer konstante, også når hun ligger i ro. Hun har blitt litt slapp og har temperatur 38.7oC ved innleggelsen. Hun er noe kvalm, men har ikke kastet opp, og har ikke hatt avføring de siste par dagene. Hun ble cholecystectomert for fem år siden. Ved undersøkelsen nå er abdomen lett utspilt, men det er lite tarmlyder. Hun er palpasjonsøm i fossa iliaca, og slippøm i hele nedre abdomen. Hemofec er negativ. Blodprøver viser: Hb 12,5 g/dL 11,7-15,3 LPK 17,0 109/L 4,1-9,8 CRP 130 mg/L <5 Kreatinin 85 umol/L 45-90 Bilirubin 18 umol/L 5-25 Albumin 35 g/L 35-45 Hvilken utredning er mest hensiktsmessig å starte med? | CT abdomen | Coloscopi; CT urinveier; Ul abdomen | 1.pdf | 31 |
En 70 år gammel tidligere frisk mann oppsøker fastlegen. Den siste måneden har han hatt økende svelgbesvær og kan nå kun innta flytende eller most mat. Hva bør fastlegen gjøre? | Henvise pasienten til øvre endoskopi (pakkeforløp) | Henvise pasienten til kirurgisk poliklinikk for snarlig klinisk undersøkelse og samtale; Starte med protonpumpeinhibitor i to uker og kontroll for å vurdere effekt; Henvise pasienten til CT (pakkeforløp) | 1.pdf | 32 |
Du er forvakt på en kirurgisk avdeling. En 49 år gammel kvinne blir lagt inn på sykehus med spørsmål om komplikasjon etter kirurgi. Hun ble cholecystektomert for 4 dager siden. Hun har siste døgn fått feber, frysninger og intermitterende gallestenslignende smerter og ektefellen påpeker at hun er gul på øynene. Hva er den mest sannsynlige årsak til de aktuelle plagene? | Sten i hovedgallegangen som ikke er sanert | For høyt inntak av paracetamol som smertelindring etter operasjonen; Forbigående, men vanlige postoperative symptomer etter en galleoperasjon; Akutt pankreatitt | 1.pdf | 33 |
Du er forvakt på kirurgisk avdeling hvor en kvinne på 41 år blir innlagt med «akutt abdomen». Hun har de siste 8 timer hatt magesmerter sentralt i magen. Hun har ikke følt seg syk før det aktuelle. Pasienten er tidligere frisk bortsett fra astma og periodevis gallestensanfall. Hun er bortsett fra magesmertene klinisk kjekk og har normale vitalparametre. Hun har disse blodprøvene Blodprøve Aktuell verdi Referanseverdi Hb 14,7 g/dL 11,7-15,3 LPK 14,6 109/L 3,5-11,0 CRP 11 mg/L <5 ALAT 80 IU/L 10-45 ALP 130 IU/L 35-105 gGT 481 IU/L 10-75 Bilirubin 30 umol/L <21 Amylase 1881 IU/L 25-120 Hva er mest sannsynlige diagnose? | Pankreatitt | Cholangitt; Appendicitt; Cholecystitt | 1.pdf | 34 |
Du er forvakt ved en kirurgisk avdeling. En 51 år gammel kvinne kommer inn til deg på formiddagen med sterke magesmerter med gradvis forverring fra i går kveld. Hun har kastet opp to ganger før hun kom til sykehus. Hun er operert med «slankekirurgi» for 2 år siden ved et privatsykehus i utlandet, men hun vet ikke hvilken operasjon som ble gjort. Hun er utspilt i magen, er svært øm hvis du forsøker å undersøke magen og har morfinkrevende smerter. Hun har ikke hatt luftavgang eller avføring siden på dagtid i går. Hvilke diagnose er mest sannsynlig? | Intern herniering | Forstoppelse B Akutt gastroenteritt D Perforert ulcus | 1.pdf | 35 |
Du er LIS1 i distrikt og får en telefon fra en fortvilet datter. Hun forteller at far på 73 år har begynt å rote mye den siste tiden. Han er enkemann, og styrer til vanlig hus og hjem uten særlig problemer. Hva er den viktigste opplysningen som datteren kan gi for vurderingen om han trenger en akutt vurdering? | Når endringen oppstod | Om han klarer å lese fremdeles C Om han kjører bil D Hva han klarer i hverdagen | 1.pdf | 36 |
En 89 år gammel enkemann bor alene. Sønnen som for tiden er i utlandet tar kontakt med deg som fastlege per telefon. Han forteller at far de siste dagene ikke har svart på telefonen som han pleier. Sønnen har fått en nabo til å tilse ham. Nabofruen er en omgangsvenn av den eldre mannen. Hun har snakket med ham gjentatte ganger gjennom døren; han sier at han ikke trenger hjelp og slipper henne ikke inn. Sønnen forteller at faren har fremstått noe usammenhengende i følge naboen. Hva er beste måte å håndtere dette på? | Sender enten hjemmesykepleien eller reiser selv ut for å se til pasienten | Avventer og ber sønnen komme for å se til sin far B Ber naboen om å følge dette videre opp C Avventer da pasienten gir uttrykk for at han ikke trenger hjelp | 1.pdf | 37 |
Du er allmennlege. En andregangsgravid kvinne på 29 år kommer til første svangerskapskontroll i uke 11. Hun hadde preeklampsi i første svangerskap, og ble indusert og forløst i uke 34 pga. HELLP-utvikling. Hun føler seg helt frisk. Hun er slank og har normalt blodtrykk. Hva er korrekt? | Hun anbefales lavdose acetylsalisylsyre hver kveld fra uke 12 fordi dette reduserer risikoen for tidlig preeklampsi | Hun anbefales lavmolekylær heparin-behandling fordi hun har høy risiko for alvorlig preeklampsi C Hun trenger ikke følges opp spesielt i dette svangerskapet fordi risikoen for preeklampsi alltid er større for førstegangsfødende enn andregangsfødende D Hun anbefales å avslutte svangerskapet pga. stor risiko for gjentatt placentarsvikt | 1.pdf | 38 |
Du er allmennlege, og en slank og frisk kvinne på 40 år oppsøker deg på kontoret fordi hun plages av urinlekkasje. Hun lekker mest ved fysisk aktivitet og ved nysing. Hun bruker truseinnlegg hver dag, og de blir litt våte hver gang hun trener. Hun har ingen kliniske tegn på urinveisinfeksjon. Abdominal undersøkelse avdekker ikke noe unormalt, og urinprøven er normal ved stix-undersøkelse. Gynekologisk undersøkelse viser ikke noe fremfall eller atrofiske vaginalslimhinner. Hvordan skal pasienten håndteres? | Tilbyr pasienten instruksjon i bekkenbunnstrening (evt. henvisning til intensivert opptrening hos fysioterapeut) | Tilbyr muskarinreseptorantagonist-tabletter samt instruksjon i bekkenbunnstrening (evt. henvisning til intensivert opptrening hos fysioterapeut); Henviser til spesialist for vurdering av behandlingstilbud, inkludert operativ vurdering med tensjonsfri vaginaltape (TVT); Henviser til urolog for cystoskopi for å utelukke blærepatologi (som for eksempel blærekreft) som årsak til nyoppstått urinlekkasje | 1.pdf | 39 |
En 67 år gammel kvinne har den siste tiden følt seg i redusert allmenntilstand, og siste uker har hun også fått økende smerter i lumbalcolumna. Ved klinisk undersøkning inkludert orienterende nevrologisk status er det ingen sikre funn. Blodprøve viser følgende verdier: Laboratorieparameter Aktuell Referanse Hemoglobin 9,6 g/dL 11,7-15,3 Leukocytter 6,1 109/L 3,5-11,0 Nøytrofile 4,8 109/L 1,7-8,3 Lymfocytter 1,1 109/L 0,8-5,0 Trombocytter 211 109/L 145-390 CRP 14 mg/L <5 Senking 87 mm/t 1-30 Kreatinin 143 μmol/L 45-90 Albumin 32 g/L 39-48 Proteinelektroforese M-komponent type IgG kappa 28 g/L Ingen Hvilken diagnose er mest sannsynlig? | Myelomatose | Monoklonal gammopati av usikker betydning (MGUS); Plasmacelle leukemi; Asymptomatisk myelomatose | 1.pdf | 40 |
En 42 år gammel mann kommer til konsultasjon på allmennlegekontoret grunnet slapphet og tretthet. Han er frisk fra før, ingen faste medisiner, normalvektig og drikker ikke alkohol. Det er normale funn ved klinisk undersøkelse. Du tar orienterende blodprøver og finner følgende verdier: Prøve Verdi Referanseverdi Hemoglobin 14,6 g/dL 13,4-17,0 Ferritin 1056 ug/L 30-383 Transferrinmetning 92 % 15-45 CRP <5 mg/L <5 Du kontrollerer blodprøvene 4 uker senere og finner tilsvarende funn. Hvilken årsak er mest sannsynlig? | Hereditær hemokromatose | Akuttfasereaksjon; Metabolsk syndrom | 1.pdf | 41 |
En 78 år gammel kvinne med langtkommen metastatisk cancer mamma blir innlagt på lokalsykehuset grunnet slapphet. Den har utviklet seg over måneder. Hun er i en palliativ setting og hun har ikke mottatt cellegiftbehandling de siste 6 månedene. Blodprøver ved innkomst viser: Prøve Verdi Referanseverdi Hemoglobin 9,1 g/dL 11,7-15,3 MCV 86 fL 82-98 CRP 63 mg/L <5 Hva er mest sannsynlig årsak til hennes anemi? | Malignitet Sekundær anemi til kronisk sykdom er den vanligste årsaken til anemi blant eldre og skyldes inflammasjonsmediert reduksjon i produksjon av røde blodceller og noen ganger i cellenes overlevelse. Den er typisk normocytær eller mikrocytær. Malignitet er en vanlig årsak. Pasienten i denne oppgaven har langtkommen mammacancer med spredning som er mest sannsynlig årsak her med en normocytær anemi. | Vitamin B12 mangel Pasienten har en normocytær anemi. B-12 mangel gir makrocytær anemi.; Jernmangel Pasienten har en normocytær anemi. Jernmangel gir mikrocytær anemi.; Folatmangel Pasienten har en normocytær anemi. Vitamin B-12 mangel gir makrocytær anemi. | 1.pdf | 42 |
En 67 år gammel kvinne oppsøker fastlegen grunnet slapphet. Hun bruker en protonpumpehemmer (pantoprazol 40 mg x 1) pga. gastritt, ellers er hun frisk og bruker ingen andre faste medisiner. Du tar orienterende blodprøver og finner følgende verdier: Prøve Verdi Referanseverdi Hemoglobin 9,1 g/dL 11,7-15,3 MCV 123 fL 82-98 Metylmalonsyre 0,84 umol/L <0,24 Homocystein 22 umol/L <15 Ved undersøkelse gjør du følgende funn i cavum oris: Hva er mest sannsynlig pasientens problem? | Vitamin B12-mangel Pasienten har en makrocytær anemi og forhøyet metylmalonsyre og homocystein, noe som passer med vitamin B12-mangel. Hennes historikk på gastritt og bruk av protonpumpehemmer kan være forklarende årsak. Undersøkelse av tungen viser atrofi (innenfor de blå pilhodene) og erytematøse plakk (innefor de hvite pilhodene). Glossitt kan ses hos opp til 25 % av pasientene med vitamin B12-mangelen først med inflammatoriske forandringer og deretter utvikles til atropfi. | Jernmangel Gir mikrocytær anemi.; Folatmangel Mangel gir også makrocytær anemi, men denne pasienten har normal folatverdi. Ren folat mangel gir kun økning i homocystein, men normal metylmalonsyre.; Sinkmangel Gir mikrocytær anemi. | 1.pdf | 43 |
En 17 år gammel jente våknet en morgen med kraftig hodepine som gradvis gikk over i løpet av dagen. En uke senere fikk hun plutselig sentrale brystsmerter og ble tungpusten. CT-cerebri og CT-thorax viste redusert perfusjon i høyre parietallapp og bilaterale segmentale lungeembolier. Laboratorieparameter Aktuell Referanse Hemoglobin 13,5 g/dL 11,7-15,3 Leukocytter 8,1 109/L 3,6-9,3 Nøytrofile granulocytter 5,0 109/L 1,5-6,0 Lymfocytter 2,7 109/L 1,1-3,3 Trombocytter 815 109/L 145-460 CRP 35 mg/L <4 LD 324 U/L <205 Hvilken undersøkelse bør prioriteres for å avklare underliggende sykdomsårsak? | JAK2 mutasjonsanalyse Begrunnelse: Kombinasjonen venøs og arteriell trombose og trombocytose gir mistanke om kronisk myeloproliferativ sykdom | Bestemmelse av antitrombin Begrunnelse: Antitrombin-mangel kan gi både venøs og arteriell trombose, men forklarer ikke trombocytosen; Bestemmelse av protein C Begrunnelse: Protein C gir primært venøs trombose og kan ikke forklare trombocytosen; FV Leiden mutasjonsanalyse Begrunnelse: FV Leiden mutasjon er forbundet med risiko for venøs trombose, men ikke arteriell trombose og forklarer ikke trombocytose. | 1.pdf | 44 |
En mann på 22 år har de siste fire ukene hatt et sår på penis, men forteller at det nå er i bedring, og har ikke brydd seg særlig om det da det ikke har gjort vondt. Grunnen til at han nå tar kontakt med lege, er at han den siste uken har vært i dårlig form med litt feber og generelt muskelvondt. Ved undersøkelse påvises et sår på penisskaftet på 1,5 cm i diameter med en litt opphøyd sårkant. I begge lyskser palperes ømme, lett forstørrede lymfekjertler. For et par måneder siden var han i Thailand, og hadde samleie med en prostituert kvinne der. Legen mistenker en seksuelt overførbar sykdom. Hvilken diagnose er mest sannsynlig i dette tilfellet? | Syfilis I dette tilfellet kombinasjon av sen primær og tidlig sekundær syfilis | Gonoré Nei, det gir hyppigere svie ved vannlating og utflod/puss fra urinrøret C Herpes simplex type II Nei, ved herpes er det mange små vesikler som brister og gir små sår. Er smertefullt. Kan av og til gi glandelaffeksjon, men ikke typisk sykehistore for dette her. D Mycoplasma genitalium Nei, gir som regel symptomer som ved klamydia med svie ved vannlating og eventuell utflod fra urinrøret. I de fleste tilfeller gir ikke denne bakterien symptomer i det hele tatt, på lik linje med klamydia. | 1.pdf | 45 |
Du er fastlege for en 30 år gammel mann som har ileostomi. Han ble kolektomert grunnet ulcerøs colitt for 3 måneder siden. Det som nå plager han, er et smertefullt sår på magen. Det startet som ei lita kvise, og har i løpet av to uker raskt økt i størrelse. Ved undersøkelse finner du like ved stomi-åpningen en ulcerasjon på 3 cm i diameter med lilla misfarget sårkant, underminering og nekroser sentralt. Det du ser av granulasjonsvev er hissig rødt, og lettblødende. Hva er mest sannsynlig diagnose? | Pyoderma gangrenosum Ja, Typisk klinikk. Opptrer spesielt hos pasienter med IBD, og ikke uvanlig at det opptrer i tilslutning til eventuell stomi. | Leukocytoklastisk vaskulitt Viktig differensialdiagnose med slik beskrivelse av såret, men opptrer oftere på leggene, og gjerne flere sår. Pyoderma gangrenosum er mer sannsynlig diagnose i dette tilfellet. B Primærstadium ved syfilis Nei, primært syfilissår gjør som regel ikke vondt, og det er ikke typisk sårklinikk og lokalisasjon. C Plateepitelcarcinom En mulig differensialdiagnose, men ikke typisk at det kommer så raskt, og ikke typisk klinikk. Heller ikke typisk i så ung alder, men skal tenke på det hos eldre pasienter som har stått på immundempende medikamenter over mange år. | 1.pdf | 46 |
Du er fastlege. En 26 år gammel maskinfører har i 8 uker slitt med residiverende kløende hevelser i huden, anfallsvis 2-3 ganger i uken. Kløen går utover nattesøvnen. Ingen kjente allergier. Klinisk stiller du diagnosen urtikaria og du tar orienterende blodprøver som heller ikke avdekker noen IgE-mediert allergi. Pasienten er for øvrig frisk og bruker ingen medisiner. Hvilken behandling bør tilbys først? | Systemiske ikke-sederende antihistaminer med daglig fast standard dosering Begrunnelse: Klart førstevalg | Systemisk prednisolonkur, starte med høy dose og trappe ned over 6 uker Begrunnelse: Kan ha en viss effekt, men frarådes pga. bivirkninger / recidiv C Systemiske sederende antihistaminer med daglig fast standard dosering Begrunnelse: Et alternativ, men uttalt tretthet er ikke forenlig med jobben som maskinfører D Lokale steroider gruppe II-III til bruk på utslett under anfall Begrunnelse: Lokale steroider har ingen plass i behandling urtikaria | 1.pdf | 47 |
Du er LIS1 og har fjernet en «mistenkelig» føflekk fra ryggen til en mann på 58 år. I patologibeskrivelsen står det: «Malignt melanom av superfisielt spredende type, Breslow 1,7 mm, Clark III, ingen ulcerasjon eller mitoser». Hva er beste håndtering videre? | Henvise til kirurg/plastikkirurg for utvidet eksisjon og evt. vaktpostlymfeknute kirurgi Ja, dette er i tråd med retningslinjene. Alle pasienter med påvist malignt melanom skal henvises til (plastikk)kirurg for utvidet eksisjon. Ved Breslow > 0,8 mm er vaktpostlymfeknute kirurgi aktuelt, kirurgen vurderer dette. | Henvise til PET-CT + MR caput for å utelukke metastaser Nei, dette gjøres evt. av (plastikk)kirurg før lymfeknutekirurgi C Henvise til hudlege for gjennomgang av føflekker Nei, det gjøres i forbindelse med kontroll etter utvidet eksisjon D Avtaler kliniske kontroller og ultralyd av lymfeknuter hver 3. måned i 3 år, deretter hver 6. måned i 2 år Kontrollopplegget bestemmes etter at det er gjort utvidet eksisjon og evt. staging | 1.pdf | 48 |
En 52 år gammel kvinne kommer til deg på fastlegekontoret. Hun har oppdaget en utvekst medialt venstre kinn mot nesen. Den blør av og til. Ved undersøkelse finner du en 6 x 5 mm stor knuteformet tumor med skinnende preg og tydelige teleangiektasier, men også litt brunfarge i kanten. Hva er mest sannsynlige diagnose? | Basalcellecarcinom | Spinocellulært (plateepitel) carcinom; Inflammert seborroisk keratose; Nodulært malignt melanom | 1.pdf | 49 |
Du er LIS1 på et fastlegekontor. En 24 år gammel kvinne kommer til deg med tiltagende plager med smertefulle byller i armhuler og lysker. Byllene utvikles hurtig og i løpet av 7-10 dager går det hull på disse, men nye smertefulle byller kommer snart igjen. Når byllene er på sitt mest smertefulle, føler hun seg febersyk og har frysninger. Du undersøker pasienten og finner flere ømme papler og noduli, makrokomedoner, strengformede arr og inndragninger i huden i både armhuler og lysker. Det siver ut blodtilblandet tyntflytende væske fra to åpninger i huden i venstre armhule. Der er ingen lymfadenopati. Hva er den mest sannsynlige diagnosen? | Hidrosadenitt | Bakteriell follikulitt; Akne fulminans; Granuloma inguinale | 1.pdf | 50 |
Du er fastlege. En 74 år gammel kvinne søker deg fordi hun de siste 3 dagene har utviklet smerter og utslett i ansiktet. Hun føler seg ikke febril, men er smertepåvirket. Hun farget håret sitt hos frisøren et par dager før utslettet kom, forteller hun. Ved undersøkelse finner du til høyre del av pannen, høyre øvre øyelokk og høyre del nesen ut til nesetippen papler, vesikler og kruster. Hva er mest sannsynlige diagnose? | Herpes zoster | Allergisk kontaktdermatitt; Erysipelas; Herpes simplex | 1.pdf | 51 |
Du er LIS1 ved Helsestasjonen og en mor kommer med sitt barn for vaksinering. Hun er er usikker på om barnet bør få vaksine. Barnet har vært «snørrete» i flere uker, men spiser som normalt og er ellers kjekk. Temperatur rektalt er målt til til 37,5°C. Barnet har fulgt barnevaksinasjonsprogrammet som normalt og skal nå ha sin andre dose difteri, tetanus, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae-type B og hepatitt B (DTP-IPV-Hib-Hep B) og Pneumokokvaksine (PKV). Hva er riktig håndtering av situasjonen? | Barnet har ikke feber og du anbefaler å ta vaksinen | Siden mor virker urolig anbefaler du å utsette vaksinering; HepB komponenten av vaksinen er levende svekket og bør ikke gis ved febersykdom og du anbefaler å utsette vaksinering; Feber reduserer effekt av vaksine og du bestemmer å utsette vaksineringen | 1.pdf | 52 |
Kvinne 37 år oppsøker fastlege på grunn av kvalme, brekninger og smerte i høyre flanke og på høyre side av magen siste døgn. Hun har smerte i lumbalregionen. Hun har hatt frostrier og målt temperatur til 38,7oC rektalt før konsultasjonen. Hun har ikke vannlatingsbesvær, og hun har ikke hatt avføring siste døgn. Allmenntilstanden er påvirket og noe redusert. • Ved undersøkelse: Blodtrykk 128/74 mmHg, p 86. Det er abdominal stramning, ikke slippømhet. Lett bankeøm i ryggen på begge sider. • Supplerende undersøkelse: CRP 32 mg/L (ref: <5) • Urin strimmelundersøkelse: positiv for leukocytter, nitritt og protein. Hva er den mest sannsynlige diagnosen? | Pyelonefritt | Divertikulitt; Akutt appendisitt; Akutt bekkeninfeksjon | 1.pdf | 53 |
En 20 år gammel kvinne kommer på fastlegekontoret på grunn av vaginal utflod som lukter fisk, symptomene forverres etter samleie. Hun har ingen svie eller kløe. Hun er 10 uker gravid. Ved gynekologisk undersøkelse er pH >4,5, det er positiv amintest og utfloden er grå, homogen, melkeaktig og tyntflytende. Hva er anbefalt behandling ved denne tilstanden? | Vagitorier/krem med klindamycin | Metronidazol oralt; Canesten vagitorier; Tetracyklin oralt | 1.pdf | 54 |
En 37 år gammel kvinne kommer til fastlegen. Frisk bortsett fra aktuelle plager. Ingen kjent allergi. Hun ble forkjølet for 8 dager siden, etter 6 dager fikk hun økende nesetetthet. Det siste døgnet feber med temperatur 39,4°C og smerte i maxillarsinus. Ved fremre rhinoskopi ses purulent sekret i nesen. Hvilken behandling er det anbefalt å gi denne kvinnen? | Fenoksymetylpenicillin | Erythromycin; Amoksicillin; Saltvannsskylling og nasale inhalasjonssteroider | 1.pdf | 55 |
En 16 måneder gammel gutt kommer til fastlegen sammen med sin mor. Han ble født til termin. De siste månedene har han hatt flere øvre luftveisinfeksjoner, men han er ellers frisk. For 4 dager siden fikk han feber på rundt 38,5oC, ble snørrete og utilpass, og var ganske rødflammete i kinnene. Fra idag har han fått utslett over hele kroppen. Ved undersøkelse gir han god kontakt og er interessert i leker som legen viser frem. Det er rødme på bakre svelgvegg, men ellers upåfallende forhold i munn og svelg. Det er noen forstørrete lymfeknuter på halsen, alle under 1 cm i diameter. Øvrig klinisk undersøkelse uten anmerkning. Temperatur 38,1oC. CRP 28 mg/L (ref <5). Bilde viser gutten under undersøkelsen. Hvilken diagnose er mest sannsynlig? | Erythema infectiosum | Coxsackievirusinfeksjon; Skarlagensfeber; Exanthema subitum | 1.pdf | 56 |
En 83 år gammel kvinne som har vært innlagt på sykehus i Hellas med pneumoni, og overføres nå tilbake til sykehus i Norge. Hun har fortsatt en del hoste. Det opplyses at det er påvist MRSA i ekspektoratprøve. Hvilke smitteverntiltak må iverksettes hos denne pasienten? | Dråpesmitteisolering | Kontaktsmitteisolering; Luftsmitteisolering | 1.pdf | 57 |
En mor tar kontakt med legekontoret fordi hun mistenker barnemark hos sin 1 år gamle datter. Hvordan bør prøve tas for avklaring av dette? | Ta tapeprøve av området rundt anus og lime tapen på et objektglass | Ta avføringsprøve på pinne som legges i transportmedium; Ta avføringsprøve på pinne som legges i en steril container; Ta blodprøve til serologisk analyse for antistoffundersøkelse | 1.pdf | 58 |
mg/L (ref <5) øvrige infeksjonsparametre er normale. Hva er den mest korrekte oppfølgingen i denne situasjonen? | Han innlegges som øyeblikkelig hjelp i sykehus med mistanke om en alvorlig tilstand | Starter behandling med fenoksypenicillin oralt 1,2 g x 4 i 7 dager og sendes hjem med beskjed om oppfølging hos fastlegen; Henviser pasienten til en elektiv time ved medisinsk poliklinikk (gjennomsnittlig ventetid ved denne poliklinikken er 42 dager); Han sendes hjem med beskjed om å oppsøke fastlegen hvis situasjonen forverres | 1.pdf | N/A |
Du går visitt hos en 67 år gammel mann som har kommet inn dagen før med feber, frysninger og hvor CRP er 200 mg/L (ref <5). Han har ikke symptomer fra luftveiene eller urinveiene. Han har ikke hatt smerter i abdomen, ledd eller i ryggen. Det er ingen nevrologiske utfall. Det er gjort røntgen thorax uten patologiske funn. Urin stix er negativ. Så langt har du ikke funnet fokus for en infeksjon. Senere på dagen ringer mikrobiolog og sier at det vokser Staphylococcus aureus i 4 av 4 blodkulturflasker. Hva er beste utredning av denne pasienten? | Transøsofagal ekkokardiografi for å se etter endokarditt | CT-thorax for å se etter abscess; MR-cerebrum for å se etter intracerebral abscess; MR-columna for å se etter spondylodiskitt (osteomyelitt) | 1.pdf | 60 |
En kvinne på 65 år kontakter deg som fastlege da hun er lei seg fordi hun i mange år har forsøkt å gå ned i vekt med mål om å redusere sin risiko for hjertesykdom. Hun har en KMI på 33 og har ingen andre risikofaktorer for hjerte-karsykdom eller sykdommer. Hun lurer på hva som gir mest helsegevinst og har selv 4 ulike forslag. Hvilket forslag gir best helsegevinst? | Øke fysisk aktivitet til 2 dager med 45 minutters høyintensiv spinningtimer | Redusere vekten sin 10 kg over 3 måneder ved å redusere kaloriinntaket med 500 kalorier daglig og oppfølging av fastlegen; Øke fysisk aktivitet til å gå 30 minutter 3 dager i uken; Starte på det vektreduserende medikamentet Orlistat | 1.pdf | 61 |
Du er fastlegevikar og velger å ta et EKG på en 65-åring som ber om helsekontroll. Hans far fikk hjertesykdom i slutten av 50-årene. Lipidstatus og langtidssukker er gjennomsnittlig for alderen. På EKG er det Q-bølger i avledning II, III og aVL. Hvordan bør dette fortolkes og hva bør gjøres? | Han har hatt et nedreveggsinfarkt, han starter med sekundærprofylakse og henvises kardiolog | Han har hatt et nedreveggsinfarkt og henvises kardiolog; Han har hatt nedreveggsinfarkt og skal innlegges på sykehus; Han har hatt et nedreveggsinfarkt for lenge siden og må ta forebyggende medisiner for at det ikke skal skje igjen | 1.pdf | 62 |
En 75 år gammel kvinne tar kontakt med deg som fastlege da hun den siste uken har merket redusert yteevne. Hun blir tung i pusten bare hun skal gå 20 meter på flat mark. Fra tidligere har hun kjent hypertensjon, medikamentelt behandlet diabetes mellitus type 2 og kroniske leddplager. Ved undersøkelse er hun i god allmenntilstand, blodtrykk er 150/95 mmHg. Pulsen er 50/min regelmessig. EKG viser regelmessig P-bølgeavstand med frekvens 70/min og regelmessig QRS-avstand med frekvens 50/min. Hva slags arytmi har hun? | AV-blokk grad 3 | N/A | 1.pdf | 63 |
En 68 år gammel mann kontakter deg på legevakt grunnet akutt innsettende hjertebank og tung pust som oppsto for en time siden. Den senere tid har han vært i fin form og han har kunnet anstrenge seg uten plager. Han har medikamentelt behandlet hypertensjon, kostregulert diabetes mellitus og gjennomgikk for 4 år siden et hjerteinfarkt. Ved undersøkelse er han godt perifert sirkulert og har blodtrykk på 120/80 mmHg. Bortsett fra rask hjerteaksjon er det normale funn over hjerte og lunger. Du tar et EKG som viser en regelmessig takykardi, frekvens 170/min, med QRS-komplekser som er 170 ms brede. Tidligere EKG har vist sinusrytme med q-takker i avledning II, III og aVF. Hva er mest sannsynlige arytmidiagnose? | Ventrikkeltakykardi | AV-reentrytakykardi med ventrikkelaktivering over aksessorisk bane; Atrieflutter med grenblokk; Atrieflimmer med grenblokk | 1.pdf | 64 |
En 80 år gammel mann fikk for 3 måneder siden påvist en alvorlig aortastenose med ekkokardiografi (middelgradient 65 mmHg) pga. tilfeldig oppdaget bilyd. Han ble satt opp til ny kontroll etter 6 måneder. Han er aktiv på seniordans uten begrensninger i utfoldelse og er ellers frisk. På vei hjem fra dans synkoperer han og kjører av veien, får et kutt i pannen og blir bragt til legevakten hvor kuttet blir sydd. Han er våken og orientert og ellers uskadd. EKG sinus 73/min normalt, BT 144/91 mmHg. Han lurer på om det er trygt for ham å kjøre hjem. Hva bør fastlegen svare? | Nei han har ikke lov å kjøre, han må legges inn akutt for behandling/vurdering | Han kan trygt kjøre hjem, hans skade er behandlet. Stingene kan fjernes hos fastlege om 12 dager; Han bør vente med å kjøre bil et par dager til han har summet seg; Nei han har ikke lov å kjøre, han kan sendes hjem i drosje | 1.pdf | 65 |
En 94 år gammel kvinne i god allmenntilstand har de siste 4 måneder merket økende press i brystet ved gange i bakker, og noe ledsagende tungpust. Hun er tidligere frisk bortsett fra velregulert hypertensjon med blodtrykk 128/76 mmHg på lisinopril (en ACE-Hemmer). Ved klinisk undersøkelse høres normale respirasjonslyder og en systolisk ejeksjonpreget bilyd grad 3/6 uten hørbar 2. tone og med utstråling til halskar. Hun er slank og ellers upåfallende ved undersøkelse. Normalt EKG med sinusrytme 67/min. Hvilken undersøkelse bør hun henvises til for å avklare den mest sannsynlige årsaken til hennes plager? | Ekkokardiografi | Invasiv angiografi; ArbeidsEKG; CT koronarangiografi | 1.pdf | 66 |
En 84 år gammel mann har vært fulgt for asymptomatisk bicuspid aortastenose i en årrekke. I fjor var middelgradient 41 mmHg, areal 0,8 cm2, tydende på alvorlig aortastenose, men velbevart venstre ventrikkelfunksjon. I år kommer han og forteller at han på turer merker økende anstrengelsesdyspnoe og av og til lett press i brystet som gir seg når han stopper. Kan ligge flatt om natten. Han er velbehandlet for sin hypertensjon med BT 119/76 mmHg. EKG viser sinus 57/min. Han bruker metoprolol depot og valsartan. Hva vil være beste behandlingsalternativ? | Preoperativ angio før elektiv kateterbasert ventiloperasjon (TAVI) Han har en symptomatisk alvorlig aortastenose og skal opereres elektivt. Trenger da preoperativ angiografi for avklaring av evt koronare stenoser som må behandles i forkant | Invasiv angiografi for å avklare om han har koronare stenoser som årsak til plagene Han har en symptomatisk alvorlig aortastenose og skal opereres elektivt; Medikamentell avlastning av hjertet med langtidsnitroglycerin Han har en symptomatisk alvorlig aortastenose og skal opereres elektivt; Innleggelse for ustabil angina med rask angiografi Han har en stabil symptomatisk alvorlig aortastenose og kan opereres elektivt | 1.pdf | 67 |
En 73 år gammel mann ble innlagt for 5 måneder siden med akutt NSTEMI behandlet med PCI av trang høyre koronar med en medikamentavgivende stent. EF bevart 53%. Han ble skrevet ut med ramipril (ACE-hemmer), atorvastatin (statin), acetylsalisylsyre og tikagrelor (platehemmer). Han sluttet å røyke og etter oppstart ramipril har han nå BT 134/78 mmHg. LDL er 1,8 mmol/L (1,8 - 5,7). Han oppsøker fastlege og forteller at han den siste mnd har merket ubehag i ledd og muskulatur og lurer på om det kan ha noe med de nye medisinene å gjøre. Hva er beste tiltak for å avklare hans plager? | Seponere atorvastatin i 4 uker for å se om plagene går bort I henhold til guidelines er dette rette fremgangsmåte for å få kartlagt at det virkelig er årsakssammenheng mellom plagene og statinet. Å avslutte med 2 dager med samme statin sikrer sammenhengen. | Seponere atorvastatin da hans kolesterol nå er lavt nok Kolesterolet er lavt fordi han står på statin, og uansett utgangsnivå har han like stor risikoreduksjon om kolesterolet senkes uavhnegig av utgangsverdi.; Skifte ut atorvastatin med ezetemib (hemmer av kolesterolabsorbsjon) Ofte like mye bivirkninger av ezetemibe som av statin, og selv om ezetemibe senker kolesterolet like mye som statin får man bare 1/3 av risikoreduksjonen til statinet; Skifte ut atorvastatin med rosuvastatin (statin) Bør bekrefte at plagene er relatert til statinet ved seponerings- og provokasjonstest | 1.pdf | 68 |
En 71 år gammel kvinne oppsøker fastlegen. De siste par måneder har hun merket tungpust i bakker som gir seg umiddelbart når hun stopper opp, men hun har ingen press i brystet. Hun har en velregulert hypertensjon, ligger flatt om natten og sluttet å røyke for 4 år siden. Hennes far fikk hjerteinfarkt 57 år gammel. Normalt EKG med sinusrytme. Det høres rene hjertetoner og lette krepitasjoner basalt over lungene. Ingen hevelse rundt anklene. Du estimerer hennes risiko for koronar årsak til plagene som moderat, men ønsker å utelukke hjertesvikt pga. auskultasjonsfunnene. Hvordan kan systolisk hjertesvikt best utelukkes før henvisning til CT koronarangiografi? | Ta nye blodprøver med proBNP Prøven har høy negativ prediktiv verdi for hjertesvikt og er her mest sannsynlig innen normalområdet | Sette pasienten på en lav dose diuretika for å se om symptomene blir borte Hos stabile pasienter er hjertesvikt ikke hørbar ved auskultasjon, det er derimot KOLS. Ingen sterk mistanke om væskeretensjon ut fra de aktuelle funn; Henvise til ekkokardiografisk undersøkelse Lav sannsynlighet for hjertesvikt i og med at hun fortsatt er fysisk aktiv og kan ligge flatt. Hos stabile pasienter er knatrelyder oftere KOLS enn svikt; Henvise til Røntgen thorax Ikke egnet til å avklare hjertesvikt hos stabile pasienter og brukes primært i akutt setting | 1.pdf | 69 |
Du har vakt på et sykehus og du har tatt ta imot en pasient med økende tungpust de siste ukene. Pasienten hadde et hjerteinfarkt for mer enn 10 år siden med betydelig svekket pumpefunksjon (EF 25%). Ved somatisk undersøkelse finner du dempning på venstre lunge. Du bestiller et røntgenbilde (utsnitt under). Hva viser bildet? | Venstresidig pleuravæske Riktig | Pneumothorax venstre side; Normalt røntgenbilde med pacemaker; Venstresidig midtlappspneumoni | 1.pdf | 70 |
En 65 år gammel kvinne, har hatt svimmelhet i 2 dager. Blodtrykk 145/80 mmHg. Du har tatt EKG (utsnitt under). Hva viser EKG-et? | 2. grads AV blokk, Mobitz type I (Wenckebach) Definisjon: økende forsinkelse i PQ | N/A | 1.pdf | 71 |
En 62 år gammel mann har hatt press i brystet og vært uvel i 6 timer. Blir innlagt på sykehus. BT 90/60 mmHg. Du har tatt EKG (utsnitt under). Hva er mest sannsynlig diagnose på EKG-et? | STEMI fremre og lateral vegg | STEMI fremre og nedre vegg; NSTEMI nedre vegg; STEMI nedre og lateral vegg | 1.pdf | 72 |
En 35 år gammel mann er bekymret for hjertekarsykdom og ønsker forebyggende behandling. Han har lest på internett om kolesterol og nevner at han spesielt har merket seg at det i familier kan gå i arv. Han opplyser at ektefellen til hans søster nylig gjennomgikk et stort hjerteinfarkt. Etter dette ble han satt på tabletter mot høyt kolesterol for å forebygge nye hendelser. Han er fysisk aktiv uten begrensning. Status presens uten anmerkning. BT 145/75 mmHg, puls 75 regelmessig. Normalt EKG. Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Totalkolesterol 4,9 3,3-6,9 HDL 1,5 0,8-2,1 LDL 2,8 mmol/L 1,4-4,7 HbA1c 40 mmol/mol <42 Du er i ferd med å ringe pasienten for å opplyse om prøvesvar og å gi dine råd. Hvilke tiltak er mest korrekt? | Berolige om at han ikke har familiær risiko og ellers lav hjertekarrisiko | Starte behandling med statin; Starte behandling med statin og ezetimib; Henvise pasienten til avdeling for medisinsk genetikk for å avklare om det foreligger familiær hyperkolesterolemi | 1.pdf | 73 |
En 74 år gammel kvinne kommer til fastlegen. Før klarte hun lett å gå fire etasjer i trapp. Nå klarer hun å gå kun en etasje i trapp før hun må stoppe på grunn av tung pust. Hun har gjennomgått et hjerteinfarkt for noen år siden og har etter dette hatt hjertesvikt som har respondert bra på medisinsk behandling. Du bestemmer deg for å henvise henne til ekkokardiografisk undersøkelse. I henvisningen vil du gjerne oppgi hennes funksjonsnivå i relasjon til NYHA-klasse. Hvilken NYHA-klasse svarer til hennes nåværende funksjonsnivå? | NYHA-klasse III | NYHA-klasse IV; NYHA-klasse I; NYHA-klasse II | 1.pdf | 74 |
En 66 år gammel kvinne tar kontakt med deg som fastlege da hun har merket episoder på 10-60 minutter med hjertebank det siste året. Hun kommer nå med pågående symptomer. Formen er relativt fin, men hun blir tung i pusten ved anstrengelser som når hun går trapper. Hun behandles for hypertensjon, ellers er hun tidligere frisk. Klinisk hjerteundersøkelse er normal bortsett fra uregelmessig hjerteaksjon. Du tar et EKG som viser atrieflimmer med ventrikkelfrekvens 110/min. Mens hun sitter på kontoret går symptomene over og nytt EKG viser sinusrytme. Hva er riktig håndtering med tanke på videre antitrombotisk behandling? | Det er indikasjon for oral antikoagulasjon. | Det er indikasjon for dobbel platehemming og du starter med klopidogrel og acetylsalisylsyre.; Det er indikasjon for behandling med acetylsalisylsyre.; Det er ikke indikasjon for antitrombotisk behandling hos denne pasienten. | 1.pdf | 75 |
Du er LIS1 på et akuttsykehus og får inn en 62 år gammel overvektig kvinne som har falt på glattisen og skadet det venstre kneet. Hun har totalprotese i dette kneet. Hun har kraftige smerter i kneet og beinet har feilstilling. Hun er kjølig og blek distalt i benet og har ikke palpabel puls i foten. SaO2: 97%. Puls: 104/min. BT 140/90 mmHg. Du gir smertestillende iv. Hva er beste tiltak nå? | Reponere feilstillingen i venstre beinet og undersøke distal | Legge på en laske og be om karkirurgisk vurdering; Bestille MR av underekstremiteten til neste dag | 1.pdf | 76 |
Du er LIS1 og får inn en 75 år gammel mann på legevakta. Han har med 4 timers sykehistorie med akutt innsettende magesmerter. Han har fra tidligere hypertensjon, KOLS og røyker tross et NSTEMI for 4 år siden. Han er smertepåvirket, klager over jevne magesmerter, ingen brystsmerter elelr smerter ut i armene, har BT 100/70 mmHg. Puls 105/min regelmessig. Amylase 40 U/L (ref: 10-65), Hb 14,5 g/ dL (ref: 13,4-17,0). Han bruker betablokker, acetylsalicylsyre og statin. Han er blek, kvalm og smertepåvirket, og palpasjonsøm midt i magen. Hva er mest sannsynlige diagnose? | Abdominalt aortaaneurisme Begrunnelse: Han kan ha rumpert eller symptomatisk aortaaneurisme som må utredes og behandles snarest. | Blødende ulcus ventriculi Begrunnelse: Mindre sannsynlig med normal Hb. B Koronar iskemi Begrunnelse: Mindre sannsynlig. D Akutt pankreatitt Begrunnelse: mindre sannsynlig med normal amylase. | 1.pdf | 77 |
Du er LIS1 i distrikt. En 65 år gammel kvinne med diabetes type-2 oppsøker deg på grunn av smerter i begge beina, lokalisert til hofter og lår. Smertene debuterte for 18 måneder siden og er gradvis blitt verre. Hun kan gå 30 meter før smertene kommer, og de går over når hun stopper opp. De siste månedene har hun hatt smerter om natta, og brukt smertestillende for å få sove. Hun er mangeårig røyker, men sluttet for 1 år siden. Du finner ikke puls hverken i lyskene eller distalt, og føttene er litt kjølige med forlenget kapillærfyllning. Ankel/arm-indeks er 0,5 bilateralt. Hun har den siste uken fått små sår på føttene. Hvordan skal hun best håndteres videre? | Henvise henne til karkirurg for snarlig utredning og behandling Begrunnelse: Hun har kritisk iskemi og det er indikasjon for snarlig utredning og intervensjon hvis mulig. Funnene tyder på utbredt atherosklerotisk sykdom. Det er meget sannsynlig at hun trenger et større kirurgisk inngrep (Y-graft), og at blokking er vanskelig og ikke vil være tilstrekkelig. Uansett må hun til snarlig utredning først. | Forordne acetylsalicylsyre, statiner og instruere henne i gangtrening. Dessuten henvise henne til CT angio og avtale ny time (etter CT angio) om ca 3-4 uker Begrunnelse: Hun har kritisk iskemi og det er indikasjon for snarlig utredning og intervensjon. Funnene tyder på utbredt atherosklerotisk sykdom. Det er meget sannsynlig at hun trenger et større kirurgisk inngrep (Y-graft). Det er derfor fare for forverring og tap av funksjon ved å vente så lenge. B Forordne acetylsalicylsyre, statiner og instruere henne i gangtrening Begrunnelse: Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig med disse tiltakene. Hun har kritisk iskemi og det er indikasjon for snarlig utredning og intervensjon hvis mulig. C Henvise henne til billeddiagnostisk avdeling til blokking av aorta og bekkenkar Begrunnelse: Hun har kritisk iskemi og det er indikasjon for snarlig utredning og intervensjon. Funnene tyder på utbredt atherosklerotisk sykdom. Det er meget sannsynlig at hun trenger et større kirurgisk inngrep (Y-graft). Hun må utredes før en intervensjon. Blokking i dette tilfellet er vanskelig og vil ikke være tilstrekkelig. | 1.pdf | 78 |
En 70 år gammel mann med kjent KOLS, insulinkrevende diabetes og hypertensjon, blir økende tungpustet i løpet av kvelden og natten. Han bruker fast langtidsvirkende anticholinergika og korttids beta-2 agonister ved behov, i tillegg til metformin, insulin, angiotensin2-blokker og vanndrivende (furosemid). Ved ankomst akuttmottak tas det en arteriell blodgass mens pasienten får 1 liter O2 på nesekateter. Blodgass viser: referanseverdi pH 7,30 7,35-7,45 pCO2 7,1 kPa 4,5-6,0 pO2 5,9 kPa 10,0-13,0 HCO3 23,0 22,0-24,0 Hvilken syre/base tilstand foreligger her? | Respiratorisk acidose pCO2 er høy og HCO3 er normal, forenlig med en respiratorisk acidose heller en metabolsk | Metabolsk alkalose pH er < 7,35, og da foreligger en acidose B Respiratorisk alkalose pH er < 7,35, og da foreligger en acidose C Metabolsk acidose pCO2 er høy og HCO3 er normal, forenlig med en respiratorisk acidose heller en metabolsk | 1.pdf | 79 |
En pasient med insulinkrevende diabetes og hypertensjon, blir økende tungpustet i løpet av kvelden og natten. Han bruker fast langtidsvirkende anticholinergika og korttids beta-2 agonister ved behov, i tillegg til metformin, insulin, angiotensin2-blokker og vanndrivende (furosemid). Ved ankomst akuttmottak tas det en arteriell blodgass mens pasienten får 1 liter O2 på nesekateter. Blodgass viser: referanseverdi pH 7,30 7,35-7,45 pCO2 7,1 kPa 4,5-6,0 pO2 5,9 kPa 10,0-13,0 HCO3 23,0 22,0-24,0 Hvilken syre/base tilstand foreligger her? | Respiratorisk acidose | Metabolsk alkalose; Respiratorisk alkalose; Metabolsk acidose | 1.pdf | N/A |
En 26 år gammel kvinne oppsøker fastlegen en dag i februar for intermitterende stingsmerter i brystet siste 1-2 uker, mest midtre og basale høyre thorax, ledsaget av tørrhoste og snue. Hun har en lettgradig revmatoid artritt som behandles med prednisolon 2,5 mg x 1 og hun bruker p-piller. Funn: mentalt adekvat, ubesværet respirasjon, tørr og varm, BT 124/76 mmHg, Puls 74 /min regelmessig, finger-oxymetri 97%, afebril, cor uten anmerkning. Over lungene høres intermitterende gnidningslyd høyre og venstre side. Du mistenker en pleuritt. Blodprøve Aktuell verdi Referanseverdier CRP (mg/L) 35 <5 SR (mm/time) 32 ≤14 D-dimer (mg/L) 0,4 <0,5 Hva er mest sannsynlig bakenforliggende årsak? | Virusinfeksjon | Lungeemboli; Forverrelse av revmatoid artritt; Bakteriell pneumoni | 1.pdf | 80 |
En tidligere frisk 27 år gammel mann, røyker, innkommer på akuttmottaket noen timer etter opptreden av brystsmerter venstre side, ledsaget av tungpust og tørrhoste. Han er afebril, har betydelig hypoksemi og sinustakykardi (116/min) på EKG, som for øvrig er normalt. Lungeundersøkelse: redusert respirasjonslyd og hypersonor perkusjonslyd venstre lunge. Normal CRP, leukocytter, D-dimer og troponin. Hva er mest sannsynlige diagnose? | Pneumothorax | Pneumoni; Lungeemboli; Hjerteinfarkt | 1.pdf | 81 |
En 34 år gammel mann med astma oppsøker fastlege fordi han 3-4 ganger per uke opplever kortpustethet og piping i brystet. Han behandles med lavdose inhalasjonssteroid og kortidsvirkende beta-2-agonist ved behov. Hvilken medisin bør han nå få etter retningslinjene til Global Initiative for Asthma (GINA)? | Lavdose inhalasjonssteroid og langtidsvirkende beta-2-agonist. | Lavdose inhalasjonssteroid og teofyllin; Lavdose inhalasjonssteroid, langtidsvirkende beta-2-agonist og muskarinreseptorantagonist; Prednisolonkur 40 mg x 1 i 5 dager | 1.pdf | 82 |
En 75 år gammel mann som bor alene i eget hus har blitt funnet av datteren liggende på badegulvet hjemme hos seg selv, og ute av stand til å komme seg opp. Han klarer ikke å gjøre rede for hvor lenge han har ligget der. Den siste sikre kontakten med mannen er dagen før, da datteren snakket med ham i telefonen. De kommer til legevakt med ambulanse. Fra tidligere har han hypertensjon, behandlet med enalapril (ACE-hemmer). Ved undersøkelse på legevakta finner man at pasienten er orientert for egen person, men ikke for tid og sted. BT 142/82. Puls 90. Saturasjon 92 % på romluft. Temp 38,2oC rektalt. Over hjertet er det systolisk bilyd grad 2 med punkt max over aorta. Over lungene er det inspiratoriske knatrelyder basalt høyre side. CRP 102 mg/L (ref. <5). Hvordan bør denne pasienten håndteres videre? | Innlegges medisinsk avdeling med mistanke om pneumoni | Innlegges nevrologisk avdeling med mistanke om slag; Innlegges kommunal akutt døgnenhet for behandling av delirium; Sendes hjem med apocillin for behandling av pneumoni | 1.pdf | 83 |
En gutt på 17 år med kjent pollenallergi kommer til deg grunnet anfallsvis tungpust med piping i brystet. Han har ført PEF-dagbok i 3 uker som viser betydelig variasjon i PEF, over 30%. Han forteller at han nå har symptomer ukentlig. Hvilken inhalasjonsbehandling er den viktigste for å forebygge hans symptomer? | Inhalasjonssteroider | Anticholinergika; Teofylliner; Beta 2 agonister | 1.pdf | 84 |
En 12 år gammel tidligere frisk gutt kommer sammen med mor til fastlegen. Han har vært forkjølet med snue, lett feber og nattlig tørrhoste i en uke, og har nå de siste 3 dagene utviklet kraftig hoste hvor han hoster til han brekker seg, og får følelse av at han ikke får puste. Mor har lagt merke til at han hiver etter pusten etter hver hostekule. Han har ikke feber lenger, men føler seg slapp og sliten. Ved undersøkelse har han litt lette pipelyder ved inn og utpust, ingen knatrelyder og ingen dempning. CRP 14 mg/L (ref <5). Hvilken supplerende undersøkelse er best egnet til å avklare tilstanden? | Nasopharynx PCR | Serologisk prøve; Dyrkning av ekspektorat; Bakterieantigen i urin | 1.pdf | 85 |
En kvinnelig student kontakter legevakt fordi hun kjente seg uvanlig tungpusten da hun skulle gå til universitetet i dag. Hun måtte stoppe i den siste motbakken, og det er ikke likt henne. Hun trener ikke noe fast, men går til universitetet jevnlig. Hun er ellers frisk og bruker ingen faste medisiner. De siste ukene har hun sittet mye og lest til eksamen, men har ellers ikke gjort noe utenom det vanlige. Hun har ikke feber men har hostet endel idag, og kjenner seg slapp. Ved dyp inspirasjon gjør det vondt på venstre side av thorax. Ved undersøkelse er det normale hjerte- og lungefysikalia. Abdomen og underekstremiteter uten anmerkning. BT 110/72. Puls 102. Temperatur 37,3oC. CRP 22 (<5). Hva er mest sannsynlig diagnose? | Lungeemboli | Atypisk pneumoni; Spontan pneumothorax; Astma | 1.pdf | 86 |
En pasient med kronisk nyresykdom, stadium 4, blir innlagt med generelt nedsatt allmenntilstand, slapphet og kvalme. Hun har merket lite urin det siste døgnet. I mottakelsen er hun klinisk dehydrert: Aktuell verdi Referanseverdi BT 103/68 mmHg Hgb 9,5 g/dL 13,0 - 17,0 s-kreatinin 558 µmol/L 60-105 s-natrium 133 mmol/L 137-145 s-kalium 7,5 mmol/L 3,6 - 4,6 pH 7,33 BE -7 mmol/L Du oppfatter tilstanden som alvorlig, og vil starte terapi allerede samme kveld for raskt å korrigere elektrolyttforstyrrelsen. Hvilken initial behandling vil være den beste i denne situasjonen? | Insulin og glukose intravenøst | Intravenøs natrium-bikarbonat; β2-stimulator på inhalator; Furosemid gitt intravenøst | 1.pdf | 87 |
En 45 år gammel mann behandles for høyt blodtrykk. Han bruker angiotensin II-reseptorantagonist og kalsium-kanalblokker i maksimalt anbefalte doser. Gjennomsnittlig ambulatorisk døgnblodtrykk er 135/89 mmHg. Han har venstre ventrikkelhypertrofi og tendens til lav kalium. Han har høyere aldosteron/renin ratio enn normalt. Hva er den mest sannsynlige årsaken til disse funnene? | Primær hyperaldosteronisme | Sekundær hyperaldosteronisme; Kronisk nyresykdom; Nyrearteriestenose | 1.pdf | 88 |
En 34 år gammel kvinne innlegges lokalsykehuset akutt. Rundt 3 dager etter at hun kom hjem fra en reise i Sør-Europa fikk hun magesmerter, feber, oppkast og blodig diaré. Hun tok noe NSAID. Feberen forsvant raskt og hun ble litt bedre, mens diarèen vedvarte ytterligere 3-4 dager. Det er nå gått til sammen 10 dager siden hun først ble syk, og hun føler seg i elendig form med økende slapphet, tungpust og nesten ingen urinproduksjon. I akuttmottaket er hun blek, afebril og har BT 182/108 mmHg, pitting ødemer i leggene og anuri. Laboratorieprøver: Aktuell verdi Referanseverdi Hb 8,2 g/dL 11,5-16,0 Leukocytter 10,4 109/L 4,0-11,0 Trombocytter 43 109/L 150-450 CRP 52 mg/L <5 Kreatinin 748 µmol/L 45-90 Kalium 6,8 mmol/L 3,6–4,6 I et blodutstryk ses fragmenterte erytrocytter. Hvilken diagnose er mest sannsynlig? | Akutt nyresvikt pga. hemolytisk-uremisk syndrom utløst av Shiga-linkende toksin. | Akutt nyresvikt pga. bruk av NSAIDs over flere dager.; Akutt prerenal nyresvikt pga. langvarig diaré med volumtap.; Gram-negativ sepsis med DIC og nyresvikt pga. akutt tubulær nekrose | 1.pdf | 89 |
En 75 år gammel kvinne blir henvist fra fastlegen etter en episode med blodig oppkast. Pasienten følte seg dårlig og har hatt svart avføring i flere dager. På sykehuset (referanseverdi i parantes): • Blodtrykk 83/62 mmHg • Puls 120/min • Hb 7,3 g/dL (11,7-15,3) • Kreatinin 450 µmol/L (45-90). Kreatinin var 75 µmol/L for noen uker siden. Pasienten fikk endoskopisk hemostase av et magesår, etter to uker var kreatinin 275 µmol/L, eGFR 14 mL/min. Hvilken årsak til nyreskade er mest sannsynlig? | Akutt tubulær nekrose | Akutt tubulointerstitiell nefritt; Membranøs nefropati; ANCA vaskulitt | 1.pdf | 90 |
En 58 år gammel mann som ikke har vært hos legen på mange år, kommer til fastlegen på grunn av hevelse i beina over flere uker. Han har positiv familieanamnese med nyresykdom hos sin far og søster. Klinisk vurdering: Blodtrykk på 184/98 mmHg, hovne bein, følbar masse på begge sider av abdomen. Radiologi: MRI abdomen er vedlagt (se på bildet). Blodprøver Verdi Referanseverdi Kreatinin 300 umol/L (60-105) eGFR 19 mL/min/1,73m2 Glukose 12 mmol/L (4-6) Urinstrimmel: blod +++, protein (+). Hvilken diagnose er mest sannsynlig hos denne pasienten? | Cystenyresykdom (adult polycystic kidney disease; ADPKD) er en autosomal dominant sykdom og involverer minst to gener. PKD1 utgjør de fleste ADPKD-tilfeller og ligger på kromosom 16. PKD2 utgjør 15% av ADPKD. ADPKD utgjør 7-15% av pasientene på nyreerstattende terapi. Abdomen (inkl. nyre) MRI bildet, familiehistorie og kliniske funnene (hypertensjon, nyresvikt, hematuri) er godt forenlig med ADPKD. | Hypertensiv nefropati; Diabetisk nefropati; Nyrekreft | 1.pdf | 91 |
En 27 år gammel kvinne fikk kronisk nyresykdom som barn pga. medfødte urinveismisdannelser. Hun ble nyretransplantert da hun var 16 år, og transplantatet fungerer godt, med stabil kreatinin på omkring 80 µmol/L (ref: 45-90). Hun står på standard immunsuppresjon (takrolimus, mykofenolat og prednisolon), og i tillegg tar hun en liten dose ACE-hemmer mot hypertensjon. Hun er etablert i et fast forhold og ønsker å bli gravid. Hun spør fastlegevikaren om det er greit at hun nå slutter med sin faste antikonsepsjon. Hvilket råd bør fastlegevikaren gi henne? | Siden hun er nyretransplantert, må hun stå på livslang immunsuppresjon som bør endres før hun blir gravid. Et svangerskap bør planlegges i samråd med nefrolog | Hun har god funksjon i transplantatet, så det er uproblematisk at hun slutter med antikonsepsjon. Hun bør ha tett oppfølging av nefrolog gjennom et svangerskap; Som nyretransplantert må hun stå på livslang immunsuppresjon, og graviditet frarådes derfor. Adopsjon kan være et godt alternativ for motiverte organtransplanterte; Hun har god funksjon i transplantatet, så det er uproblematisk at hun slutter med antikonsepsjon. Hun bør samtidig slutte med ACE-hemmer | 1.pdf | 92 |
En 65 år gammel kvinne har type 2 diabetes, som på nåværende tidspunkt er godt kontrollert. Ved klinisk undersøkelse finner du tegn til polynevropati og diabetisk retinopati. Prøver Aktuell verdi Referanseverdi Kreatinin 120 umol/L 45-90 eGFR 41 mL/min/1,73m2 Albumin/kreatinin ratio i urin 300 mg/mmol <3 Total-kolesterol 8,9 mmol/L 3,9-7,8 Hvilken av de følgende behandlingene har størst sannsynlighet for å redusere progresjon av nyresvikt? | ACE-inhibitorer Det er svært sannsynlig at blodtrykkskontroll og utmerket glukosekontroll vil retardere sykdomsforløpet av nyresvikt ved Type 2-diabetes mellitus. ACE inhibitorer (og Angiotensin II-reseptorblokkere) reduserer blodtrykk, proteinuri og progresjonen av nyresvikt. | Kalsiumkanalblokkere; Vektreduksjon; Statiner | 1.pdf | 93 |
En 65 år gammel mann blir innlagt med ambulanse på grunn av økende tungpust. I det siste har han vært litt forkjølet og har hatt feber. Han har kjent kronisk nyresykdom. Ved innkomst på sykehuset har pasienten takypnø, respirasjonsfrekvens 24/min, BT 180/100 mmHg, puls 100/min, temperatur 37.2°C. Klinisk har han halsvenestuvning, knatrelyder bibasalt og perifere ødemer. Blodprøve: Aktuell verdi Referanseverdi Hb 11 g/dL 13,4-17,0 Leukocytter 12 109/L 4,0-11,0 Kreatinin 250 umol/L 60-105 eGFR 22 ml/min/1,73 m2 >60 Na 135 mmol/L 137-145 K 4,8 mmol/L 3,6-4,6 CRP 15 mg/L <5 Ved siste kontroll for 1 måned siden var kreatinin 180 umol/l, tilsvarende eGFR 24ml/min. Hva er korrekt tiltak? | Gir intravenøs furosemid (diuretika) | Ringer nyrelege og anestesiolog for å legge inn et akutt-dialysekateter og planlegge akutt-dialyse for å trekke væske; Gir peroral hydroklortiazid (diuretika); Gir NaCl 0.9% 1000ml i.v. pga prerenal nyresvikt etter lite væske inntak ved viral infeksjon | 1.pdf | 94 |
En 42 år gammel kvinne innlegges på sykehuset en søndag kveld du har vakt i mottagelsen. Innleggelsesårsaken er manglende evne til å stå på beina, slapphet og bradykardi. Du ser av journalen at hun er hemodialysepasient og at hun var til dialyse sist onsdag, men ikke møtte til dialyse fredag. Blodtrykket er 150/92 mmHg og hun er afebril. Hva er den mest sannsynlige årsaken til pasientens symptomer? | Hyperkalemi | Hypokalsemi; Høyt karbamid/urinstoff; Hyperfosfatemi | 1.pdf | 95 |
En kvinne med kjent systemisk lupus erytematosus (SLE) som kommer til fastlegen for kontroll. Epikrise fra revmatologisk avdeling beskriver at det skal tas en rekke blodprøver, samt urin stix og urin mikro. Pasienten har levert en urinprøve på laben før legetimen. Hvordan bør legen tolke dette urinmikro-bildet? | Forurensing. Det bør tas ny prøve | Rikelig med hyaline sylindre forenlig med forverring av SLE; Rikelig med uroepitel med dysplasi. Bør sendes til urin cytologi.; Rikelig med leukocytter forenlig med urinveisinfeksjon | 1.pdf | 96 |
82 år gammel mann innlegges etter å ha snublet i teppet hjemme. Han falt og traff gulvet med ansiktet først. Etter fallet har han hatt intense nakkesmerter, men kan bevege normalt i alle ekstremiteter. Det gjøres cervical-CT. Hvilken type brudd foreligger? | Dens axis brudd | Occipital condyl brudd; Bilateral pedikkel brudd i C2 (Hangman); C1 ring brudd (Jefferson) | 1.pdf | 97 |
En 47 år gammel kvinne kommer til fastlegen grunnet nakkesmerter og utstrålende smerter til venstre tommel. Ved undersøkelse finner du lett parese for fleksjon i venstre albue, svekket bicepsrefleks på venstre side sammenlignet med høyre og redusert sensibilitet på venstre tommel. Hvilken nerverot er mest sannsynlig affisert? | Venstre C6 rot | Venstre C7 rot; Venstre C8 rot; Venstre C5 rot | 1.pdf | 98 |
End of preview. Expand
in Data Studio
Norwegian Medical Question Answering Dataset (NorMedQA)
Dataset Card for NorMedQA
Dataset Summary
NorMedQA is a benchmark dataset comprising 1,401 medical question-and-answer pairs in Norwegian (Bokmål and Nynorsk). Designed to evaluate large language models (LLMs) on medical knowledge retrieval and reasoning within the Norwegian context, the dataset is structured in JSON format. Each entry includes the source document name, question number (where available), question text, reference answer text, and additional distractor answers. The content originates from publicly available sources containing medical exam questions and has undergone cleaning and preprocessing.
Supported Tasks and Leaderboards
- Medical Question Answering: Assessing LLMs' ability to answer medical questions accurately.
- Language Understanding in Norwegian: Evaluating comprehension and reasoning in Norwegian medical contexts.
Languages
- Norwegian Bokmål
- Norwegian Nynorsk
Dataset Structure
Data Instances
Each data instance is a JSON object with the following fields:
question: The medical question in Norwegian.answer: The correct answer text in Norwegian.wrong_answers: Distractor (incorrect) answers in Norwegian. Can be multiple, split by ;source_file: Name of the source document.question_number: Identifier for the question (if available).
Data Splits
The dataset is provided as a single split:
train: 1,401 examples
Dataset Creation
Curation Rationale
The dataset was curated to provide a resource for evaluating LLMs on medical question answering tasks in Norwegian, addressing the need for domain-specific evaluation benchmarks in less-resourced languages.
Source Data
Questions and answers were sourced from publicly available Norwegian medical exam materials. The data underwent cleaning and preprocessing to ensure quality and consistency.
Annotation Process
The dataset entries were derived from existing exam materials, with cleaning and formatting applied to structure the data appropriately. Additional distractor answers were generated or identified to support multiple-choice evaluation.
Usage
NorMedQA can be used to evaluate the performance of LLMs on medical question answering tasks in Norwegian. It is compatible with evaluation frameworks like lm-evaluation-harness.
Citation
If you use NorMedQA in your research, please cite the following:
Riegler, M. A. (2025). Norwegian Medical Question Answering Dataset - NorMedQA [Data set].
License
This dataset is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) license.
Additional Information
- GitHub Repository: https://github.com/kelkalot/normedqa
- Hugging Face Dataset Page: https://huggingface.co/datasets/SimulaMet/NorMedQA
- Downloads last month
- 45